Sæd girl ;o

Må bare beklage altså, er skikkelig dårlig på å skrive blogg osv. Har aldri skrevet dagbok eller noe i hele mitt liv. Liker å skrive og sånn, men er liksom aldri blitt noe flink til det. Det er ganske dritt egentlig, for sjer en del som har mange kule blogger, og der står det masse morsomt osv. Så tenker jeg; jeg å har lyst til å ha slik. Men med meg så blir bare bloggen min bare glemt av, ikke at det er så masse annet som skjer i livet mitt akkurat. Men klarer ikke for formulere ordene jeg vil så gjerne skrive ned. Hadde liksom tenkt å skrive blogg hver dag mens Konadu er borte, men akk nei. Tenkte å skrive hva jeg har holdt på med osv. mens han var borte. Men han ringer meg jo så å si hver dag, så forteller det da bare. Og satan som jeg savner gutten min, ingenting er det samme uten ham, og det er kun bæsj ! Har så sinnsykt lyst til at han skal komme hjem. Men nå er det ikke sikkert han kommer hjem når han egentlig skulle heller. Aah ! Koker snart. Men får vite neste mandag om han må være borte to mnd til, eller om han får komme hjem når han skal. Kan hende jeg høres litt egoistisk ut nå, men syns det er drittn at jeg ikke får ha det bra,  bare pga noe han har gjort lenge før jeg ble kjent med han. Men sånn er bare livet, kan ikke alltid få det slik som man vil. Er egentlig ganske trist om dagene, selv om jeg ikke viser det. Det er mest på kveldene egentlig, når jeg er helt alene, og koser med dyranj, eller skal legge meg. Da er jeg liksom helt for meg selv, ingen irundt meg som kan holde humøret mitt opp osv. Selv om det er jo litt godt å være for seg selv noen ganger også, får tenke ut om ting og tang. Og ta vare på seg selv osv. men må bare innrømme at jeg føler meg ganske ensom noen ganger. Til og med når jeg har venner på besøk, eller jeg er ute blandt folk. Ting er ikke det samme uten gutten min ! :( Tror grunnen til at jeg føler det slik er fordi jeg blir mer og mer glad i han, mer og mer forelsket for hver dag han er borte fra meg, sykt egentlig. Savner han så utolig masse, det er ubeskrivelig. Og jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg er litt grinete ellns når han ringer meg. Stakkars han da, som ikke kan gjøre noe for det eller med det, som bare sitter der inne, og ikke gjør noe som helst. Føler meg så utolig teit etterpå, håper bare han forstår hvor glad i ham jeg er, og at jeg ikke mener noe vondt med det. Veet det er skikkelig teit å skrive om det her, men har ikke noe annet å skrive om så. Gidder ikke å fortelle om hva som skjedde i helga osv. Klarer ikke å formulere det slik at det blir leselig lel. Men av en eller annen grunn så klarer jeg det med følelsene og tankene mine. Skriver jo egentlig bare det jeg tenker. Og til dere som syns dette er tetit å skrive på en blogg osv. drit i å lese da vell :) Dessuten gidder jeg ikke å skrive mer heller, ska ta me en rækj no, så natta regner jeg med.

 Men ''vi blogges'' sikkert.